Om Crip Time

Foredrag på Funkistimen 13.12.22

Crip Time: (krøplingtid)

Crip: forkortelse av cripple (krøpling). Ord som har blitt «tatt tilbake» av funkisaktivister

Time: tid

Crip eller cripple begynte å bli brukt i løpet av funksjonshemmedes menneskerettighetsbevegelse (Disability Rights Movement) i USA, som en del av «reclaime»-tradisjonen (ta-tilbake-tradisjonen) som borgerrettighetsbevegelsen og LHBT+-bevegelser allerede hadde begynt med rundt 1960 og 70-tallet. For eksempel var «gay» før et skjellsord for homofile menn, som bygde på stereotypien om glade, feminine, vittige homser. På samme måte har vi kanskje «tatt igjen» homse i Norge? Men det er fortsatt opp til diskusjon. Siden vi ikke har hatt samme tradisjon i Norge, er det noen ord og uttrykk som ikke alltid kan direkte oversettes i norsk kontekst.

Jeg bruker crip time i stedet for krøplingtid, krøptid eller kriptid. Dette er fordi vi i funkismiljøet i Norge ikke har blitt enige om noe felles ord eller beskrivelse av crip, slik britiske og amerikanske aktivister har. Jeg kunne brukt funksjonshemmet tid, men funksjonshemmet i denne situasjonen blir, for meg, altfor vagt. Det skal være litt «slag» i de ordene vi bruker, synes jeg.

Noen ganger i foredraget vil jeg bruke ableisme i stedet for funkofobi, fordi det jeg prøver å forklare har mer å gjøre med en kultur skapt av funksjonsfriske der funkiser ikke får eller har tilgang, en kultur som ikke bare er funkofobisk mot funksjonshemmede, men som er abelist imot alle mennesker som ikke greier å prestere under det harde presset samfunnet vårt legger opp til. Alle barn, alle eldre, alle med adferdsvansker, alle som ikke «passer inn» i den kapitalistiske samfunnsmodellen vår.

Funksjonsfriske betyr ikke friske mennesker. Det er en definisjon jeg bruker for folk som ikke har en levd erfaring ved å være funksjonshemmet. De fleste mennesker er funksjonshemmet en eller flere ganger i løpet av livet, og om det er noe å kritisere angående ordene vi bruker så er det heller det at menneskers opplevelser av å være «funksjonshemmet» en gang i livet ikke øker samfunnets forståelse for de av oss som er det hele eller deler av livet. Funksjonsfrisk brukes her for å gi en forståelig differanse mellom «oss» og «dem». Det kan for eksempel være de av «oss» som opplever diskriminering på grunn av funksjonshemning og «de» som opprettholder strukturene som stenger oss ute. For å si det forenklet – «De» har makta.

Tid er en konstruksjon

For å forstå hva crip time er, må vi forstå hva tid er. Det er kanskje vanskelig å se for seg at tid ikke er en konkret ting, når det oppleves som om det skjer rundt oss og inni oss hele tiden. Men slik som språk, må forståelse for tid læres og konstant diskuteres. Tid har betydd veldig mange forskjellige ting gjennom tiden her på jorda. Det er for eksempel temmelig nytt at vi forstår tid som planeter som går rundt solen i verdensrommet, selv om oldtidens grekere likevel så at dag ble til natt og at solen kunne følges og at et solur kunne bestemme hvilken tid på dagen det var. Hvordan vi forstår tid endrer seg hele tiden. I filmen Interstellar fra 2014 reiser astronauter til forskjellige planeter for å se om de er levedyktige. Flere av disse planetene har annerledes tid enn romskipet, og de kommer dermed tilbake til skipet 80 år (eller var det 50 år?) senere, selv om de bare var 20 minutt på planeten. Dette er basert på virkelige teorier om tid i verdensrommet.

Kulturelt har vi og forskjellig syn på tid. Tradisjonelt har vesten sett på tid som noe som starter og ender, slik som i løpet av et år eller et levd liv, mens store deler av Asia ser tid som noe sirkulært som går i rundt i evige sirkler som repeteres i årstider og reinkarnasjon.

Men om vi slutter å se på de store ideene om tid, og heller gjør det litt enklere, så har vi også forskjellige opplevelser av tid her. Stella, katten til Henriette har for eksempel forskjellig syn på tid enn Henriette. For Stella er det sove-tid, våken-tid, mat-tid, kose-tid og leke-tid. Det er ikke viktig for Stellas forståelse av tid hva klokka er, men det er likevel noe biologisk eller kanskje til og med tillært som gjør at og hun må forholde seg til tiden.

Derfor er det og forskjeller mellom mennesker. Selv om vi er i den samme tidskulturen kan vi forstå tid forskjellig. Og crip time er en måte vi funksjonshemmede forstår eller opplever tid på, som er annerledes enn funksjonsfriske.

Crip time kan handle om tilgjengelighet

Om for eksempel ikke er rampe på et arrangement, kan dette gjøre at vi ikke har mulighet til å delta. Da får «vi» en annerledes opplevelse enn gående som lettere kan delta.

Crip time kan være treg tid, eller jeg liker og å si seig tid. Kanskje trenger vi ekstra tid til å gjøre oss klare til en fest, eller lengre tid på en innlevering. Ordet seigt liker jeg fordi det høres ut som tiden er noe materielt som kan strekkes ut og formes etter mine behov.

Det som har vært viktig for de som jobber med crip-teori er at crip time er kroppslige opplevelser. At noe er kroppslig betyr at det føles i kroppen, og selv om egentlig alle har opplevelsene sine i kroppen så er vi så programmert til å tenke at «jeg-et» er i hodet, at tankene våre er hvem vi er. Som en opposisjon til den ideen om at vi er tankene våre, bruker crip-teori å sette søkelys på at opplevelsene våre er kroppslige, og at opplevelser til personer som ses på som annerledes i samfunnet på en måte er enda mer kroppslig. Enda mer fordi kroppene våre, slik vi ser ut eller slik vi bruker kroppen, er det som skiller oss fra funksjonsfriske mennesker og er ofte den annerledesheten vi diskrimineres for. Det kan og bli forstått som at vi først blir sett på som en kropp med begrensninger, og etterpå et menneske.

Spoon theory er en annen teori som handler om crip time. Til de av dere som aldri har hørt om skei-teorien så kommer den fra en historie Christine Miserandino skrev på bloggen sin i 2003. Hun skulle møte en venn på cafe og ble spurt hvorfor hun alltid må avlyse arrangementer og møter med venner. Miserandino tok dermed tak i alle skeiene på bordet og holdt de i hendene sine. Hun forklarte at noen ganger våkner hun med ti skeier, og andre ganger våkner hun med tre. La oss si at en dusj er en skei. Etter den dusjen har hun brukt opp en skei og har bare to igjen. Da må hun vurdere hvordan hun skal bruke de to andre i løpet av den resterende dagen. Kanskje trenger hun en middag rundt middagstid, og må bruke en av skeiene da, men bare til å spise, for å lage mat koster enda en skei. Om hun bruker opp alle skeiene før klokka tolv, så kan hun ikke gjøre noe mer resten av dagen. Aller helst skal hun ha igjen en skei når hun legger seg, for det er godt å ha ekstra energi på natten. Skeiene som Miserandino brukte til å forklare hennes energi-lagre og hvordan hun må prioritere de i løpet av dagen, ble hetende spoon theory, kun fordi skeiene ble brukt som eksempler. Det brukes for å forklare hvordan vi organiserer energien og tiden vår.

Men samtidig vet vi stort sett ikke hvor mange skeier vi våkner med, og kan ikke gjøre klare analyser av energibruk, slik skeiene representerer. Da blir dagene også uforutsigbare, som igjen handler om crip time, fordi det er en forståelse av tid som noe uforutsigbart.

Jeg skrev i 2020 om crip time som noe alle i en pandemi kunne forholde seg til. Det hadde vært et år med sporadiske nedstengning og tilpasninger, for alle, og disse tilpasningene var noe funksjonshemmede allerede enten trengte eller selv brukte. Hjemmekontor for eksempel, har vært hyppig brukt eller ønsket av funksjonshemmede, og pandemien åpnet opp for at dette var den nye normalen.

Overskrift og ingress til artikkelen om crip time

"Jeg legger for eksempel gjerne planer for en hel uke, men alt som planlegges kan kanselleres, ofte ved kort varsel. Da jeg var yngre løste jeg dette med å planlegge minst mulig. Dette gjorde meg ensom og sykere enn jeg allerede var. Nå går planlegging ut på at alt er usikkert, alt kan kanselleres, alle reiser kjøpes med kredittkort og reiseforsikring, alle teaterbilletter kan gis bort og 200 kroner for et arrangement jeg ikke kan gå på er verdt mindre enn bekymringene, smertene og angsten som følger av å tvinge meg selv til å dra. Jeg kan ikke alltid levere den datoen og klokkeslettet arbeid skal leveres, og jeg kan ikke alltid gå på jobb eller stå opp fra senga om morgenen". Birgitte Rosén, Crip time - funksjonshemmet i koronaens tid, sosiologen.no 26.04.2020

Crip time har blitt min måte å fortsette å eksistere i en tid som er skapt for funksjonsfriske mennesker.

Et essay skrevet av Ellen Samuels, som heter Six Ways of Looking at Crip Time, eller seks måter å se crip time på, er en veldig fin tekst for dere som ønsker å lese mer om crip time.

I essayet skriver hun: «Vi lever livene våre med en fleksibel tilnærming til tidsrammer, slik som med arbeidstid, tidsfrister eller bare det å være våken eller sove (oversatt fra engelsk av meg)».

I teksten skriver hun at crip time er

• Tidsreise, eller time travel. Som funksjonshemmede lever vi ofte livene våre i perioder og faser, og ikke en linær måte, slik mange av våre kollegaer og venner gjør. Vi må ofte se tilbake på tid, slik som når vi forteller legen om sykehistorien vår og vi må ofte tenke på fremtiden som noe usikkert, som vi likevel prøver å inkorporere i en slags livsplan. Kanskje følte vi oss 80 år gammel da vi var 20 og født igjen etter en stor operasjon.

Hun skriver at crip time er

• Tid for å sørge, at den gir rom for å være sårbar og kanskje savne det livet vi kunne hatt eller de delene av kroppen vi mangler.

Hun tar opp hvordan crip time er

• Syketid. Vi bruker mange timer i sengen eller på sykehuset eller hos legen. Dette er tid som alltid må påregnes eller administreres inn i livene våre.

Men og hvordan det er

• Skrivetid eller kreativ tid, som jeg heller vil kalle det, siden vi alle gjør forskjellige ting for å føle oss bra. Å ha tid til å være kreativ handler og om å gi seg selv en pause fra det administrative det er å være syk, funksjonshemmet eller handikappet eller arbeid, utdanning, familie- og vennetid. Dette er "vår" tid.

Hun skriver og om hvordan crip time er

• Tidsbrudd, eller broken time, som hun bruker. Ødelagt eller fragmentert tid som deler opp livene våre i gode og dårlig perioder, eller som i løpet av en uke eller bare en dag, kan være gode minutter og dårlige.

Så til min favoritt, at crip time er

• Vampyrtid. Det kan være mange våkentimer hos funksjonshemmede. Det vet jeg det er hos meg. Sovevansker eller smerter holder meg oppe langt inne i heksetimene og til og med morgentimene. Jeg kan lett se for meg å være en vampyr inn i natten. Ofte går jeg rundt i leiligheten på nattestid og lurer på om jeg er den eneste vampyren i verden, og ser desperat etter lysende vinduer.

"I stedet for å endre funksjonshemmede kropper og sinn slik at de møter klokka, endrer vi klokka til å møte funksjonshemmedes kropper og sinn". Ellen Samuels

Crip time er mye mer enn bare «tid»

Museum fur Moderne Kunst i Frankfurt satte i fjor opp en utstilling som ble hetende Crip Time, med blant annet verk fra Nan Golding, Wolfgang Tillmans og Panteha Abareshi. I utstillingen utforsker kunstnere hva crip time kan være.

Shannon Finnegang, «Do you want us here or not?» 2021. Museum fur Moderne Kunst, Frankfurt am Main.

En blå benk stilt ut i et galleri med hvite bokstaver på setet og ryggen som i store bokstaver staver «IT WAS HARD TO GET HERE. REST HERE IF YOU AGREE». Benken ble stilt ut i et av rommene på Museum fur Moderne Kunst, og kunne både ses på og sittes på.

Sunaura Taylor, "Piss on Pity", 2021. Museum fur Moderne Kunst, Frankfurt am Main.

Det neste bildet viser et verk av Sunaura Taylor som heter «Piss on Pity» eller «tiss på stakkarslighet». Det er et gammelt svart og hvitt fotografi av det som ser ut som en velbygd hvit mann uten ben, med en rosa påtegnet penis med også påtegnet gult tiss som spruter opp og ut. Stakkarsligheten som blir nevnt er den som funksjonshemmede møter til stadighet i majoritetsbefolkningen. Det at det er synd på oss oppleves ofte som nedvurderende, også fordi mange funksjonshemmede er født og har levd med kroppen sin hele eller store deler av sitt liv.

Crip time er revolusjonerende tankegang.

For å i det hele tatt begynne å tenke på tid som noe vi opplever annerledes, må vi dekonstruere eller på en måte få til å bryte ned de ideene om tid vi allerede har. Når vi er en del av et samfunn er vi og en del av ideologiene til det samfunnet, og om vi skal prøve å tenke annerledes enn den tankegangen vi er oppvokst med og sosialisert inn i, må vi være kritiske til de iboende holdningene vi har og finne ut hvorfor vi har de. Hvorfor er det så viktig at jeg gjør denne jobben og leverer inn til fristen egentlig? Hvordan ser samfunnet vårt ut om vi ikke trengte å jobbe?

Karl Marx, kommunismen og sosialismens far, mente at når vi får maskiner som kan gjøre alle jobbene våre for oss, så kan vi bare ha ferie hele tiden. Men i stedet jobber vi heller enda mer jo flere roboter vi lager.

Derfor er det også viktig å se at den tidsforståelsen vi har i dag i stor grad er påvirket av kapitalistisk ideologi. Jo mer vi produserer og tjener, jo enda mer vil vi produsere og tjene. Vi blir en del av et maskineri som aldri tar slutt. Derfor er crip time å sette spørsmål ved kapitalismen.

Du må ikke være antikapitalist for å like eller bruke crip time, men det ligger noen antikapitalistiske holdninger i ideologien crip time er basert på.

Så til slutt er det viktig å huske: crip time gagner alle! Både funksjonshemmede og funksjonsfriske har utbytte av crip time, fordi crip time gir rom for pauser, ro og hvile. Noe alle trenger, uavhengig av funksjon. Om crip time kan være noe vi funksjonshemmede lærer vekk til funksjonsfriske, er det en mye sunnere tilnærming enn et stressende, raskt endrende, travelt samfunn som vi lever i i dag. Det burde settes spørsmål ved hvorfor i all verden «vi» skal trenge å tilpasse «oss» til den travle hverdagen, når alle får det bedre, både fysisk og psykisk, om de tar det litt mer med ro. Det er vi som kan endre verden.

Jeg vil avslutte med en tekst jeg synes er så innmari fin, fortalt av Rabbi Julia Watts Belser på Crip Camp i San Fransisco 2018. Belser er jødisk og Rabbi, mens jeg er oppvokst i en familie med røtter til syvendedags adventistkirken. Jeg er ikke aktiv i kirken, men liker å holde på familietradisjonen om å skape en rolig sabbat, altså lørdag i stedet for søndag. Her er teksten som jeg har oversatt fra engelsk:

«Det er sabbat som minner meg på at jeg er mer enn min todo-liste. Min menneskelighet er ikke avhengig av min evne til å få ting gjort. Så Sabbat, tror jeg, er en anekdote til abelisme. Til de kulturelle mønstrene som binder våre grunnleggende verdier som mennesker til vår evne til å arbeide, produsere, og tjene penger. Abelismen er grunnstenen i den harde kulturen som gjør at så mange av oss drar på jobb selv om vi er syke. En kultur som ser på kroppen vår som et hinder til noen andres inntjente penger. Abelisme er den frykten som gnager i oss om natten, at vi bare er like gode som den siste produksjonen vi gjennomførte. At om vi føler oss dårlig, så må vi late som vi ikke er det. At vi bare har verdi om vi er friske, rike og flinke. Denne løgnen, mine venner, er løgnen som forteller oss at arbeid er alt vi er; det er dette Sabbat hjelper meg å huske på – at vi er mer enn det vi produserer.»

Referanser

Crip Time - https://sosiologen.no/essay/korona-stafett/kroplingenes-tid/

Marx, Karl, 1818-1883. The Communist Manifesto. London ; Chicago, Ill. :Pluto Press, 1996.

Miserandino, Christine, "The Spoon Theory", https://butyoudontlooksick.com/

Museum fur Moderne Kunst - https://www.mmk.art/en/whats-on/crip-time/

Samuels, Ellen, 2003, SixWaysofLooking at Crip Time. Disability Studies Quarterly, Vol. 37, No 3, 2017. - https://dsq-sds.org/article/view/5824/4684